Slovenia er et vakkert reisemål. Beliggende mellom fjellene og gjennomkrysset av vakre elver, er en ferie i Slovenia en uforglemmelig opplevelse. For mange oppstår imidlertid spørsmålet om det kan være fornuftig å droppe bil eller fly for en reise fra Tyskland til Slovenia, og i stedet velge det klimavennlige alternativet tog. Spesielt nattog-alternativet lover også en tidsgevinst, ettersom man har muligheten til å tilbringe store deler av reisen sovende og ankomme reisemålet uthvilt.
Med utgangspunkt i en erfaringsrapport fra en reise fra Osnabrück til Ljubljana/Tolmin ønsker vi å gi deg informasjon om hva du bør ta hensyn til når du reiser med tog fra Tyskland til Slovenia (i høysesongen om sommeren). Avhengig av strekningen bør du under alle omstendigheter sette av god tid til forberedelser, rikelig med byttetid og glede deg til noen overraskelser.
Reisende fra Tyskland setter kanskje pris på én ting ved Deutsche Bahn: forbindelsessøket, som ikke bare lar deg oppgi en ønsket målstasjon, men til og med enkelte gater, også i mindre landsbyer. Vanligvis viser forbindelsesoversikten også busser, regiontog og gangstrekninger. Denne funksjonen vil man dessverre savne når man søker på tvers av landegrenser.
Når man prøver å finne forbindelser basert på startsted og målsted, er det helt nødvendig å velge et sted med jernbanestasjon som mål, ellers vil ingen forbindelse bli vist. Før du planlegger mulige togruter, bør du undersøke flere alternativer for målstasjonen din og eventuelt også muligheter for videre lokal transport, noe som kan vise seg å være ganske tungvint avhengig av egne språkkunnskaper.
For internasjonale reiser tilbyr Deutsche Bahn en internasjonal nettside hvor man kan bestille en reise. Fordelen: hvis man går glipp av en tilkoblingsforbindelse, finnes det eventuelt muligheten til å benytte andre transportmidler eller hoteller. Ved valg av strekning bør man likevel sørge for å planlegge med rikelig byttetid: hvem vil vel ta nattog for så å måtte ta hotell på grunn av forsinkelse? I vårt tilfelle viste det seg at det ikke var mulig å foreta en bestilling som inkluderte Nightjet via Deutsche Bahns internasjonale nettside, så alle reiser ble til slutt bestilt hos de enkelte leverandørene.
For reisen til Slovenia med nattog ble ÖBBs Nightjet valgt, som driver flere nattog som blant annet går gjennom Tyskland til Italia og Kroatia, og som dermed er aktuelle for et reisemål i Slovenia. På grunn av en ikke altfor omfattende research falt valget på nattoget fra Stuttgart til Zagreb, nærmere bestemt München til Ljubljana, siden det også fantes et direkte skyttelbusstilbud til målet Tolmin. En grundigere research kunne også ha avdekket alternativer for et nattog til Østerrike (f.eks. Amsterdam–Innsbruck) med en dagsreise gjennom Østerrike og Slovenia. I så fall ville vi ha sett mer av de vakre landskapene i Østerrike og Slovenia, men vi ville også ha måttet sette oss mye grundigere inn i de østerrikske og slovenske jernbane- og bussnettverkene. For den optimale ruten kan det imidlertid være lurt å bruke mer tid på å undersøke mulige (alternative) forbindelser.
I tillegg måtte selvfølgelig også toget fra Tyskland til München samt skyttelbussen fra Tolmin til Slovenia bestilles.
Ved valg av nattog måtte man ta enda et valg: sitteplass, liggeplass eller sovevogn.
Sovevognen tilbyr maksimalt 3 sengeplasser, egen vask (eller til og med eget bad, hvis bestilt), omfattende frokost og maksimal komfort til den dyreste prisen (i vårt tilfelle over 200 € per person og strekning for reisen fra München til Ljubljana).
Liggevognen tilbyr 4–6 plasser i en liten avdeling. På bestillingstidspunktet var det kun liggevognplasser i 4-mannskupeer tilgjengelig, til en pris av 100 € per person og strekning. Liggevognen viste seg å være en 6-mannskupé der de øverste plassene forble ledige, noe som ga plass til bagasje. Den som har med seg større ryggsekker eller kofferter, bør huske at det er lite plass til egen bagasje når alle 6 plassene er fullbooket.
Den klart rimeligste kategorien var sitteplass, som allerede fantes for under 35 € per person og strekning, men som knapt tilbyr noen komfort. Den som ønsker å spare mest mulig og samtidig godtar en betydelig komfortreduksjon, kan velge sittevognen.
Ved bestillingen kom imidlertid det første tilbakeslaget: For returreisen ble det vist at nattogene på grunn av byggearbeider ved grensen ved Spielfeld ville bli omdirigert (på den andre siden av Østerrike), og at den forventede forsinkelsen naturligvis ville påvirke valget av tilkoblingstog. Dessverre var det ingen informasjon om en mulig forsinkelse tilgjengelig på nettsiden. En vennlig medarbeider hos ÖBB oppga per telefon erfaringsverdier på 60–90 minutter, i sjeldne tilfeller også over 120 minutter, men ikke mer enn 180 minutter.
Etter grundig vurdering av fornuftige buffertider (på grunn av muligheten til å besøke en festival, ble det lagt inn en svært stor buffer på 5 timer på utreisen), ble det for returreisen lagt inn 4 timer på grunn av den forventede forsinkelsen. Bestillingen fra Osnabrück til München via Hannover viste seg å være uproblematisk og ble også vist direkte i Bahn-appen. Kostnaden for en sparepris-billett (togbinding, ingen mulighet for kansellering) inkludert sitteplassreservasjon endte på 60 € per person og strekning.
Med bestillingen av skyttelbussen fra Ljubljana til Tolmin for 27 € per person og strekning var reisen fullstendig bestilt et drøyt halvår før avreise, og med under 200 € per strekning og person var den også rimeligere enn et fly (minst 300 € på grunn av manglende direkteflyvning), og ifølge drivstoffkalkulator også rimeligere enn en bilreise for opptil 2 personer, spesielt når bomvignetter tas med i beregningen. Prismessig kan togreiser dermed faktisk konkurrere med bilen under bestemte forutsetninger (tidlig bestilling, ingen mulighet for kansellering), og den som godtar redusert komfort kan bruke betydelig mindre penger.
Reisen var bestilt, byttetidene var rikelig planlagt – selv ved større forsinkelser skulle det ikke oppstå stress. Hva skulle vel gå galt, bortsett fra et fullstendig bortfall av nattoget?
Toget ble riktignok ikke fullstendig innstilt, men tre måneder før avreise mottok vi en e-post med informasjon om at den bestilte liggevognen på grunn av vedlikeholdsarbeid ville bli erstattet med en sittevogn. Det ble tilbudt kostnadsfri kansellering eller en kompensasjon på 50 % etter avreise. Siden prisen for sittevognen selv med kompensasjonen medregnet fortsatt var rimeligere enn den opprinnelige liggevognprisen, valgte vi (ikke minst av bekvemmelighetshensyn) å reise og søke om kompensasjon i etterkant.
På dette tidspunktet viste det seg at heller ikke ÖBB nødvendigvis var bedre organisert enn sin ofte kritiserte motpart, Deutsche Bahn. For returreisen måtte man allerede regne med forsinkelser, og også her skulle liggevognen erstattes med en sittevogn. Bortsett fra en e-post om omdirigeringen via Spielfeld forble kommunikasjonen totalt sett heller sparsom.
Heller ikke Deutsche Bahn utmerket seg gjennomgående med god organisering. Reisen var planlagt til begynnelsen av august (altså i høysesongen), inkludert bytte i Hannover. Til vår overraskelse var IC-toget nesten i rute, slik at forbindelsen virket oppnåelig. Imidlertid forsinket tidligere innstillinger og forsinkelser ombordstigningen betydelig, slik at vi først kunne innta våre reserverte plasser etter rundt 20 minutter. I tillegg viste Bahn-appen at det bestilte toget fra Hannover ville bli innstilt, mens samtidig samme ICE-tog ble vist som alternativ.
I Hannover var informasjonen motstridende. Informasjonstavlen frarådet ombordstigning, selv om det bestilte toget besto av to sammenkoblede ICE-tog. Ifølge en ekstern informasjonskilde gjaldt reservasjonene våre for den togdelen som faktisk kjørte. Ved informasjonsskranken ble det til slutt bekreftet at vi burde gå ombord til tross for motstridende visninger (forutsatt at sitteplasser var reservert). Perrongen var følgelig overfylt på grunn av tidligere innstillinger.
Etter en nokså eventyrlig ombordstigning kunne vi heldigvis raskt innta våre reserverte plasser. Når man først sitter, er det faktisk behagelig å reise med ICE. Selv klimaanlegget fungerte pålitelig. Til tross for en forsinkelse på litt over en time i München, hadde vi nok tidsbuffer til å sette bagasjen i en oppbevaringsboks på Ostbahnhof og besøke festivalen i knapt to timer. Også her hadde vi flaks: mens det knapt var flere store oppbevaringsbokser ledig ved hovedbanestasjonen, fant vi ledige plasser ved Ostbahnhof.
Takket være tett S-bane-frekvens lå vi fortsatt godt an tidsmessig. Å finne riktig spor for nattoget viste seg imidlertid igjen å være komplisert. På informasjonstavlen var det bestilte nattoget til Zagreb via Ljubljana ikke oppført – i stedet dukket det opp et tognummer med Venezia som mål. En ansatt hos jernbaneselskapet oppklarte til slutt: togdelene til Venezia skulle kobles til i Østerrike, mens de eksisterende vognene skulle fortsette mot Kroatia. Toget skulle altså deles om natten.
Da nattoget kom inn, fulgte en positiv overraskelse: den bestilte vognen var faktisk en liggevogn. Plassen er riktignok begrenset, men på grunn av to ledige øvre køyer ble det litt ekstra oppbevaringsplass til bagasjen. Man bør imidlertid ikke forvente rolig søvn. Spesielt på jernbanestasjoner kan lydnivået være forstyrrende, og uten klimaanlegg ble det raskt varmt i kupeen. Likevel var reisen betydelig mer komfortabel enn en sitteplass. Neste morgen ankom vi Ljubljana relativt presist og noenlunde uthvilt.
To timer senere tok skyttelbussen mot Tolmin oss over landskapsmessig imponerende, men til dels svingete fjell- og landeveier. Den som reiser med bil gjennom Slovenia, bør derfor vurdere en digital bomvignett. Etter nesten nøyaktig 24 timers total reisetid ankom vi (takket være rikelige buffertider) avslappet i Tolmin.
På hjemreisen holdt overraskelsene seg innenfor rimelige grenser. Skyttelbussen brakte oss tilbake til Ljubljana fra klokken 11, hvor en dagstur var planlagt. Ved ankomst var imidlertid alle oppbevaringsbokser opptatt, og private tilbydere hadde uvanlige åpningstider. Etter et kafébesøk ved stasjonen ble heldigvis noen bokser ledige igjen, slik at ingenting sto i veien for byrundturen i 30 sommerlige varmegrader.
Nattoget skulle avgå rundt klokken 22:15. Denne gangen ble det riktige tognummeret vist, og ombordstigningen til den igjen bestilte liggevognen forløp med kun kort forsinkelse uten problemer. Ifølge konduktøren skulle omdirigeringen via Spielfeld først starte fra påfølgende helg, slik at ingen større forsinkelse var å forvente til tross for senere avgang.
I München ankom vi til slutt med rundt 40 minutters forsinkelse og hadde god tid til frokost før turen fortsatte med ICE til Hannover. Belegget var betydelig lavere på returreisen, slik at vi uten problemer kunne innta våre reserverte plasser og ankom nesten i rute på de respektive målstasjonene.
Samlet sett forløp reisen fra Tyskland til Slovenia relativt avslappet til tross for enkelte usikkerhetsmomenter. Avgjørende er først og fremst planleggingen av rikelig byttetid for å absorbere forsinkelser eller togkanselleringer.
Nattogreiser er i utgangspunktet komfortable, men erstatter ikke et hotellopphold. De største utfordringene lå mindre i komforten, men snarere i den til tider utilstrekkelige kommunikasjonen fra jernbaneselskapene. Den som er villig til å informere seg grundig på forhånd, planlegge med rikelige tidsbuffere og reagere fleksibelt på overraskelser, kan også reise relativt avslappet og rimelig i høysesongen.
Tidsfordelen ved nattoget blir imidlertid noe relativisert av de nødvendige buffertidene. Fra fire personer og oppover kan dessuten bilturen være økonomisk mer attraktiv.
Reisen med bil fra Tyskland til Slovenia gir først og fremst planleggingssikkerhet og fleksibilitet. En enkelt ruteplanlegging inkludert alternativer ved kø er tilstrekkelig, moderne navigasjonssystemer minimerer risikoen for omveier, og komfort samt bagasjekapasitet er betydelig høyere. Bomvignetter for Østerrike samt Bomvignetter for Slovenia kan enkelt registreres på nett.
Den som likevel velger å reise med tog, bør ta hensyn til følgende punkter:
Tidlig og grundig planlegging er avgjørende.
Planlegg med rikelig byttetid.
Regn med begrenset kommunikasjon og mulige endringer.
Sitteplassreservasjon på langdistansetog anbefales sterkt.
Liggevogner tilbyr komfort, men er ikke sammenlignbare med hotellrom.
Bagasjevolumet er begrenset.
Prismessig er toget mest attraktivt ved svært tidlig bestilling.
Den som tar hensyn til disse aspektene, kan oppleve en langdistansereise inkludert nattog som en landskapsmessig sjarmerende og klimavennlig reise. Likevel må man akseptere visse begrensninger på grunn av organisatoriske svakheter i den europeiske jernbanetrafikken, og derfor kan ikke denne reiseformen anbefales uten forbehold.
Vi ønsker deg en behagelig reise og håper at du med vårt innblikk i en nattogreise har fått all relevant informasjon. Hvis du vurderer å reise med bil, kan du finne detaljert informasjon om bompenger i Slovenia og kjøretøyklasser i vår veileder. Du kan gjerne kjøpe din digitale bomvignett hos oss. Skulle noen av spørsmålene dine forbli ubesvarte, kan du når som helst kontakte vårt supportteam per e-post.